GPS-tracker for sporing av demente og eldre

GPS sporing for demente og eldre

Det er et stort fokus på GPS-trackere for sporing av demente. Og som så mye annet så er det vel både fordeler og ulemper ved GPS-sporing av mennesker. Privatlivets fred og overvåking er ord som blir nevnt i diskusjonen, men ord som trygghet, helse og sikkerhet blir også nevnt. Og vi her hos UniTracker har ingen problemer med å forstå noen av disse argumentene for og imot sporing av demente.

På den annen side så har vi ikke noen problemer med å forstå fortvilelsen til pårørende som stadig må oppleve at en av deres kjære foreldre forsvinner. Deres kjære demente far som bare skulle gå seg en liten tur, men ikke kom tilbake som avtalt. Frykten for hva som kan ha tilstøtt dem kan  være tungt å bære på stadig vekk. Hvor har de blitt av. Har de bare gått litt lenger enn planlagt, eller kan det ha tilstøtt dem noe. Og man kan da avtale med den demente som skal ha trackeren  med seg, at det faktisk er greit, og bli enige om at den bare skal brukes i når det er helt nødvendig.

Som regel går det bra, men noen ganger må store hjelpeapparat settes inn for å finne vedkommende. Heldigvis har vi her i Norge et hjelpeapparat som fungerer veldig bra i slike situasjoner. Både offentlige nødetater som Politi, ambulanse og heimevern er både godt utstyrt og mye erfaring i sporing av forvunnede personer. Og vi får heller ikke glemme frivillige organisasjoner som for eksempel Røde Kors Hjelpekorps, og andre som gjør en formidabel innsats.

Og som regel finner de personen de leter etter. Men en leteaksjon krever fort mye ressurser og mannskap, og ikke minst frykt for de pårørende mens aksjonen pågår. Med en GPS-tracker for å spore den demente, kan i mange tilfeller store leteaksjoner utgå helt eller reduseres. For det trenger ikke å være enten eller. Det kan være både og.

I følge en fersk studie fra SINTEF fremgår det at personer med demens som har en GPS sporer oppnår større sikkerhet og økt fysisk aktivitet med bruk av GPS sporer. Les artikkelen her

En  GPS-tracker er en ganske sikker løsning for sporing av hva som helst. Teknologien i en slik sporingsinnretning fungerer slik at den mottar GPS-signaler fra en rekke satellitter som går i bane rundt jorden. Ut i fra den informasjonen trackeren får så regner den ut hvor enheten befinner seg. Ved hjelp av et SIM-kort av den samme typen som man bruker i en mobiltelefon, og GSM-nettet kan den videresende denne informasjonen til en forhåndsbestemt mobiltelefon eller PC-skjerm, som for eksempel er en pårørende sin. For å fungere må trackeren være et sted der den kan motta både signalene fra satellittene (GPS-signaler) og ha mobildekning (GSM-signaler). Spesielt GPS-signalene, som ikke er veldig sterke, kan mangle inne i bygninger og andre tildekkede steder (men de fleste trackere vil gi beskjed om hvor den befant seg sist den hadde signaler, og dermed får man en pekepinn om området der den sannsynligvis fremdeles befinner seg).

En GPS-tracker som Unitracker Q2 mini eller Unitracker Qbit er liten og lett. Den kan puttes i ei lomme, eler festes til det meste, som et nøkkelknippe eller i en glidelås. Den har også mange innstillingsmuligheter, vi nevner noen;  Den har en SOS knapp som kan trykkes på dersom bæreren skulle trenge hjelp. Den vil da sende ut tekstmeldinger til de mobiltelefonene man har forhåndsvalgt, med beskjed om at vedkommende trenger hjelp, og hvor den befinner seg.  Den vil da også ringe opp de dere har valgt. Dette kan gi den demente en større følelse av trygghet og gjøre at han kanskje tør å gå seg en tur. Mange sporings-trackere, som Unitracker Q2 mini / Qbit, kan man også stille slik at den gir beskjed dersom den demente går utenfor eller innenfor et område som er definert på forhånd.

Så selv om en GPS-tracker ikke løser alle problemer med demente og andre som går seg bort, så kan den være et godt hjelpemiddel. Så lenge den brukes med fornuft selvfølgelig.